Svar til Haugesunds avis

I lederartikkelen til Haugesunds avis fremsatte journalisten meget skarp kritikk mot det fremtidige EU- og EØS-skeptiske partiet Alliansen. Hovedkritikken går ut på at han anser partiet som et ensaksparti, noe han mener vi ikke trenger. Det er forsåvidt riktig at Alliansen har kun en programfestet sak; Nei til EØS, men dette spørsmålet er av så stor viktighet at det vanskelig kan kalles ensaksparti. Norges forhold til EU er sannsynligvis den viktigste politiske debatten som Høyre, AP og resten av stortinget skyver under teppet. Et reelt motsvar til denne politiske konsensusen er sårt tiltrengt. En rekke undersøkelser tyder på at skepsisen til EU-medlemsskap er rekordstor, over 70 prosent. Dette bør politikerne ta innover seg, og ikke legge til rette for en underordnet rolle som dagens EØS avtale legger opp til. Av de etablerte partiene er det kun Rødt, Senterpartiet og SV som har en programfestet utmelding av EØS, og er mot norsk medlemskap. Det politiske landskapet trenger en sterk EU-skeptisk stemme som ikke er en del av det rødgrønne regjeringsalternativet. Mange vil kunne finne seg enige i at det er en mangel på reelle alternativer for dem som ønsker å ta opp saken om EU, Schengen og EØS.

Norge har som kjent stemt to ganger mot EU-medlemskap, men har blitt snikinnført gjennom EØS, Schengen og 78 andre avtaler vi har med EU. Hvorfor blir ikke denne maktoverføringen fra Stortinget til kontorene i Brussel diskutert på en skikkelig måte, er for meg helt vanvittig.

I dag er vårt styringssystem redusert til en støttende instans for den virkelige makten, som kommer fra EU. Ved at den lovgivende myndighet er blitt flyttet, skaper dette et demokratisk underskudd for Norge. Vi følger som kjent lovene og instruksene som kommer fra EU til punkt og prikke, men vetoretten vi har brukes nesten aldri. Kaisa Ida Riisa Bårdsen dokumenterte i sin masteroppgave ved det juridiske fakultet i Oslo, En studie av EØS-avtalens Artikkel 102 – Reservasjonsretten (2015): «Av 10.000 EU-regler som er tatt inn i EØS-avtalen de siste 20 årene, er bruk av reservasjonsretten bare blitt diskutert og debattert av politikerne i 17 tilfeller. Altså i 0,17 prosent av sakene.»

Schengen-systemet har overtatt våre tidligere grensekontroller, med prinsippet om fri flyt av alle innbyggerne i de 26 landene som avtalen gjelder. En fungerende grense med dette systemet er e utopi. Vi legger vår grensekontroll i hendene til den andre ytterkanten av Europa. Den siste tids migrasjonsskrise i Hellas og Italia viser at disse landene sliter med å holde oppsyn med den massive folkevandringen som kommer mot Europa.

Et land som Sveits er det mest nærliggende eksempelet på hvordan en utmelding av EØS kan se ut. Landet har en rekke bilaterale avtaler med EU som sikrer handel, uten noen maktforskyving vekk fra landets egen politiske kontroll. Sveits er som kjent en av verdens mest konkurransedyktige økonomier. En sveitisk model er noe Norge kunne hatt. Norge er som Sveits, et litt «utenforstående» land. Vi er begge avhengige av å drive handel med Europa, men har valgt helt forskjellige løsninger hvor jeg mener det er åpenbart at Sveits har kommet best ut.

Hans Jørgen Lysglimt Johansen
Partileder Alliansen