Illusjonen av et demokrati

Vi liker å si at vi har et demokrati i Norge. At vårt land er tuftet på frihet, selvråderett og demokratiske verdier.
Vi tviholder fremdeles på denne oppfatningen, i et håp om at det er sant; at alt er «som før».

Historisk sett, kan man hevde at dette er korrekt. Norge har verdens eldste kjente
demokrati. Vi har inntil nyere tid alltid valgt våre egne konger, dronninger og ledere. Tjente
ikke disse til folkets forventninger, ble de byttet ut. Var andre kandidater bedre skikket, ble
de gamle utkonkurrert og direkte demokratisk valgt. Folkeviljen var altoverskyggende.

Norge kan således hevdes å ha verdens eldste ekte demokrati. Våre tre hoved-ting som heter
det samme i dag. Eidsivating, Frostating og Gulating, var operative samlingsplasser for
direkte folkedemokrati for kanskje mer enn 3 500 år siden. Vårt opprinnelige direkte
demokrati er eldre enn det greske i antikken, og varte monumentalt lengre. På våre Ting
stemte likemenn og kvinner over alle viktige beslutninger. Kvinner og menn var likestilte,
men det var tradisjonelle og naturlige kjønnsroller, der man egenkultiverte den bærekraftige
storfamilien, i en desentralisert samfunnsinnretning med nærhet til beslutningene. I slike
miljøer vokser ledere frem av seg selv, født av folket. Kvinner har historisk i vår tradisjon hatt
både stemmerett, arverett, rett til å eie jord og å skille seg. Nei, vi bodde faktisk ikke i huler
før opplysningstiden, og senere importert likhet og brorskapstanke eksisterte i vårt land
lenge før den franske revolusjon og Eidsvoll i 1814.

I dag har vi kun en illusjon av demokrati. Vi får lov til å velge noen, som er forhåndsvalgt og
resirkulert. Sakte nedkværnet av partipisk, internjustis og nominasjonsprosesser, der
utgangen er «meglere» med spesialisering på almisser og egen karriere. Gjerne i en
mindretallsregjering.

I dag styres Norge som et resultat av dette i strid med folkeviljen, på grunnleggende og
avgjørende hovedsaker for fremtiden. EØS, innvandring og Norges rolle som
okkupasjonsmakt hos andre suverene nasjoner, er lysende eksempler på det. Det er direkte
anti demokratisk. Vi har erstattet vår stolte, demokratiske og desentraliserte tradisjon,
selvråderett og frihet, med globalistlenker og ryggslikkeri for kriserammede imperiers tiår
med missallokasjoner. Slike ble tidligere kalt leilendinger, treller og enkle husmenn.

Systemet ligner snarere et «teknokrati» eller et «demokratur», med sterke globalistiske
føringer og sjakler. Her hjemme står vi i all hovedsak kun ovenfor lokale budbringere av det
samme. Våre «folkevalgte» representerer generelt sett ikke det norske folk lengre. Høyre og
Venstreaksen har opphørt å eksistere. Kampen står mellom nasjonalisme og globalisme.
Norges fremtid, eller alle andres.

Alliansen er på flere måter en helt nødvendig adrenalintilførsel. Dette partiet har ikke
internparlamentarisme, men vil i god norsk historisk tradisjon sende enkeltindivider inn på>
Stortinget – direkte valgt av folket. Hvis man fremdeles tror på politiske løsninger, for ekte
patrioter, for forkjempere for selvråderett, frihetselskende individer, for Norges særegenhet
og det norske folks eiendomsrett til landet og kulturen – er Alliansen det eneste alternativet
ideologisk.

Mitt råd til høstens valg er, slutt å bidra til tannløs parlamentarisme. Slutt å bidra til fattige
kompromisser, almisser og «strategiske stemmer». Slutt å svelge kameler. Stem med hjerte
denne gangen. Stem ideologisk. Stem for de grep som må gjøres for dine barnebarn,
oldebarn og deres barn. Det er den eneste veien til forandring.
Norge først!
Vegard Solheim